Generelt
I Norge er det slik at alle arbeidstakere har krav på ferie etter ferieloven.
Definisjonen på arbeidstaker er «enhver som utfører arbeid i annens tjeneste».
Ferieloven skal sikre at arbeidstakere årlig får feriefritid og feriepenger.
Ferieloven er ufravikelig hvis det blir til skade for arbeidstaker. Det betyr at arbeidsgiver ikke kan gjøre noe som strider mot loven, hvis dette gjør at arbeidstaker kommer dårligere ut enn det loven tilsier. Noen bestemmelser i loven poengteres særskilt at kan fravikes ved avtale, og da er dette selvfølgelig mulig, men dersom dette da er til skade for arbeidstaker så må det avtales skriftlig.
Feriefritid
Ifølge loven har arbeidstaker krav på 25 virkedager ferie hvert år. Dette begrepet kan være litt misvisende ift. dagens virkedagsbegrep da vi ofte tenker at dette er mandag til og med fredag. Ferieloven regner også lørdag som en virkedag, da denne er fra 1988. På denne måten kan vi si at man har krav på 4 uker og 1 dag ferie etter ferieloven. I dag opererer mange med 5 ukers ferie, altså 4 dager ekstra fri hvis man tenker på reelle fridager. I mange lønnssystem i dag bruker man reelle fridager når man setter opp totale feriedager, og med 5 ukers ferie blir dette da 25 feriedager. Dersom man har 4 uker + 1 dag blir det 21 dager. Er man over 60 år har man krav på en uke ekstra ferie.
Det er også ulike regler for hvor mange dager man har krav på ift. når på året man blir ansatt. Dersom man starter i arbeid senest 30. september i ferieåret, har man rett til full ferie. Starter man etter dette har man rett på 1 uke. Full ferie må da ikke allerede være avviklet hos annen arbeidsgiver tidligere det året. Retten over til ferie gjelder uavhengig av opptjeningen av feriepenger, men det foreligger ingen plikt dersom arbeidsgiver ikke får feriepenger som dekker lønnsbortfallet. Det kan være arbeidstaker ikke har jobbet hele året før, og vil da ikke ha opptjent nok feriepenger til å dekke full ferietid. Grovt sett tjener man 2 dager feriepenger per måned man jobber, dersom man hos arbeidsgiver opererer med 5 uker ferie.
Eks: Dersom man starter 1 august, i år 2020, vil man i løpet av året tjene opp feriepenger for ca. 10 feriedager. Dersom man året etter ønsker å ta ut full ferie på 5 uker, vil man bare få feriepenger for 10 feriedager av disse, altså to uker. Man kan i dette tilfellet motsette seg å ta mer ferie enn disse 10 dagene, men dersom man vil ta mer enn dette eller full ferie på 5 uker, så kan man det.
Det er også slik at arbeidstaker kan kreve at 3 av ukene med ferie blir i hovedferieperioden 1. juni – 30. september, såfremt man har startet i arbeid 15. august eller tidligere. Det resterende, altså den siste uken og 1 dag, kan arbeidstaker etter loven kreve at gis samlet innenfor ferieåret. Man kan også avtale forskuddsferie, altså at ferie for neste år tas ut i år, eller overføre feriedager, altså at man utsetter noe av ferien til neste år. I begge tilfeller gjelder dette maks 2 uker.
Ferie ved sykdom
Dersom man blir helt arbeidsufør før ferien, kan man kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Her må man fremlegge legeerklæring og denne må fremlegges senest siste arbeidsdag man har før ferien. Dersom man blir syk i ferien og helt arbeidsufør da, kan man kreve å få igjen de dagene man har vært syk senere. Her kreves også legeerklæring, og kravet må fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjenopptatt.
Feriepenger
For å forstå feriepenger er det greit å forstå forskjellen på begrepene ferieår og opptjeningsår. Ferieåret er det året du tar ut feriedager og får feriepenger, og opptjeningsåret for feriepenger er året før hvor du jobber og tjener opp feriepenger som skal utbetales året etter. Begge begrepene følger et kalenderår.
Feriepenger beregnes da ut fra arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret. Eks. har man mottatt 30 000 kr i fast månedslønn hver måned i 2020, så vil dette sammenlagt for 2020 (30 000 kr x 12), være grunnlag for beregningen av feriepenger. Det er flere ting som ikke regnes med her, blant annet dekning av utgifter til bilhold, kost og losji. Feriepenger beregnes heller ikke av feriepenger. Det må også være en sammenheng mellom arbeidsinnsatsen og det man får utbetalt. Eks. vil provisjon (som varierer ut fra det arbeid man selv utfører) være en del av grunnlaget, men ikke bonus man ville fått uansett når dette ikke er et resultat av egen innsats.
Etter loven har arbeidstaker rett til feriepenger med 10,2% av feriepengegrunnlaget. Mange opererer likevel med en sats på 12%. Dette er fordi man hos sin arbeidsgiver da har 5 ukers ferie. Er man over 60 år og har rett til en uke ekstra ferie er satsen 12,5%.
Utbetaling av feriepenger
Feriepengene utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien, men arbeidsgiver kan kreve at feriepengene utbetales senest 1 uke før ferien tar til. Eks. dersom man har lønningsdag 20. hver måned, og man skal reise på ferie den 22, så kan man kreve å få utbetalt feriepengene senest én uke før den 22. Bakgrunnen for dette er at man skal kunne forberede ferien, man trenger kanskje å betale for noe av reisen på forhånd etc.
Dersom man deler ferien, så skal feriepengene fordeles tilsvarende. Dette vil si at tar du 1 uke ferie, så får du utbetalt feriepenger for 1 uke. Tar du tre uker senere, så får du pengene for disse ukene når du faktisk tar dem. Pengene skal altså utbetales når ferien faktisk tas. Det samme gjelder for overført ferie.
Dersom man slutter utbetales alle de opptjente feriepengene siste vanlige lønningsdag før fratreden. Dette gjelder både de som ble opptjent året før dersom disse ikke er utbetalt enda, og de feriepengene som er opptjent inneværende år. Dersom man jobber etter siste lønningsdag vil resterende opptjente feriepenger utbetales med det avsluttende lønnsoppgjøret. Feriepenger opptjent året før trekkes det ikke skatt av ved utbetaling, mens feriepenger opptjent samme år, ofte kalt sluttoppgjør av feriepenger, trekkes det skatt av. Mange ønsker derfor å vente til året etter med å få utbetalt dette sluttoppgjøret. Realiteten er at alt går i skattegrunnlaget uansett, og man betaler ikke mer skatt totalt sett av den grunn.
